Helsecoach og mental trener i positiv psykologi

Min drivkraft er å hjelpe, både meg selv, og mennesker som ønsker seg inn i et liv med mer balanse, vekst og indre styrke. Jeg tror på at alle har et iboende potensial som kan aktiveres gjennom spørsmål til refleksjon, støtte og bevisste valg.

Coaching handler ikke om å “fikse” mennesker, men om stille spørsmål og slik hente frem ressursene som allerede finnes i oss. Hver prosess lærer meg noe nytt – om mønstre, relasjoner og om livet selv. Kanskje ønsker du også oppdag nye sider av livet.

Hjernen vår har en bemerkelsesverdig evne til omstilling. Gjennom de riktige mentale tilstandene.
Dette som en gang virket umulig, er nå vitenskapelig bevist. Gjennom en prosess kalt nevroplastisitet er hjernen i konstant endring. Hjernen skaper nye forbindelser kontinuerlig, styrker gamle baner og kan til og med korrigere mønstre som tidligere virket uforanderlige.

I generasjoner trodde man at hjernen var «ferdig utviklet» etter barndommen. Denne utdaterte oppfatningen førte til at mange følte seg fastlåst – ute av stand til å endre vaner, følelser eller tankemønstre.

Men moderne forskning viser det motsatte: Når du retter oppmerksomheten din innover, øver på nye ferdigheter og skaper et mentalt miljø for vekst, responderer hjernen som en levende skulptur – formbar, tilpasningsdyktig og full av potensial.

Selv små daglige handlinger kan utløse store endringer: som å
– lære et nytt språk, – spille et instrument, – praktisere Øyeblikksfølelse (mindfulness) eller utfordre negative tanker. Hver handling aktiverer nevronbaner som fremmer vekst, heling (Healing) og emosjonell motstandskraft.

Husker du ditt første kyss?

Grunne til at du husker ditt første kyss, din første romanse, eller andre opplevelser som er opplyst dypt inne i ditt minne, er på grunn av emosjonell minnekoding.

Emosjonell minnekoding

Hjernen vår er spesielt god til å huske hendelser som er knyttet til sterke følelser. Dette skyldes blant annet amygdala, en del av hjernen som spiller en sentral rolle i bearbeiding av følelser og i å «tagge» minner som viktige.
Når noe vekker sterke følelser – enten det er glede, frykt, sorg eller begeistring, aktiveres stresshormoner som adrenalin og noradrenalin, og disse forsterker hukommelsen.

«Vi husker ikke alt vi ser, men vi husker alt vi føler.»

Dette fenomenet kalles emosjonell minnekoding (emotional memory encoding), og det forklarer hvorfor vi ofte husker følelsesladde øyeblikk bedre enn nøytrale fakta.

Hjernen husker følelser før den husker informasjon

Du tror kanskje at hukommelse handler om fakta. Datoer. Navn. Leksjoner. Men hjernen din er skrudd sammen på en annen måte. Den lagrer ikke øyeblikk fordi de var viktige – den lagrer dem fordi de «føltes» viktige.

Hver opplevelse som treffer deg med sterke følelser, blir merket av en liten mandelformet struktur dypt inne i hjernen din, kalt *amygdala*. Denne følelsesmessige merkingen avgjør hva som blir værende i minnet ditt, og hva som forsvinner.

Tenk etter. Du kan ha glemt hva du gjorde i går, men du husker følelsen av din første kjærlighetssorg.

Du kan fortsatt kjenne lukten av bestemors kjøkken, gleden av å vinne noe som barn, eller frykten da du nesten falt.

Følelser brenner minner inn i sinnet, som et segl presset inn i voks.

Forskere kaller dette emosjonell minnekoding.

Når et øyeblikk føles trygt, farlig, gledelig, pinlig eller meningsfullt, forsterker hjernen signalet. Stresshormoner som adrenalin og noradrenalin skjerper oppmerksomheten. Nevrale forbindelser styrkes.

Hjernen sier:  «Legg merke til dette – det er viktig».

Men det finnes en bakside. Minner uten følelser forsvinner raskt. Derfor husker du kanskje ikke de fleste forelesningene du har vært på, men du glemmer aldri læreren som inspirerte deg – eller ydmyket deg. Læring fester seg når du *føler* noe.

Så hvis du vil huske bedre, ikke jag etter fakta alene. Knytt dem til mening. Spør deg selv hvorfor det betyr noe. Koble informasjon til nysgjerrighet, undring – eller til og med frykt.

… Dette og mye mer kan du lese om i lettforståelig tekst i «Tankens Kraft»