en refleksjon – Jeg har ofte fundert over kroppens og da spesielt hjernens evne til å rehabilitere seg selv. Kognitiv funksjon kan styrkes betydelig, selv etter alvorlige hjerneslag eller gjentatte epileptiske anfall, som også kan bidra til kognitive skader og utfordringer.

Dette er et viktig og inspirerende tema, både for de/oss som jobber med rehabilitering og for de som selv eller gjennom pårørende opplever slike utfordringer. Her er noen sentrale poenger og mulige utvidelser til refleksjonen min, basert på både min bok, tilleggskurs med hjerneforsker Patricia Ridell, som foreleste ved NOCNA under min Helse Coach utdanning, samt aktuell kunnskap:

Hjernens evne til rehabilitering – nevroplastisitet

Nevroplastisitet er hjernens evne til å omorganisere seg selv ved å danne nye forbindelser mellom nerveceller. Dette betyr at selv etter alvorlige skader, som slag eller epileptiske anfall, kan hjernen lære nye måter å kompensere for tapte funksjoner. Trening, stimulering og målrettet rehabilitering kan bidra til å styrke kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, språk og problemløsning.

Praktiske eksempler på rehabilitering:

Hjerneslag: Mange opplever tap av språk, motorikk eller kognisjon etter et slag. Gjennom systematisk trening, logopedi, fysioterapi og kognitiv stimulering kan hjernen gradvis gjenvinne tapte ferdigheter. Nye områder i hjernen kan ta over funksjoner fra skadede områder.

Epilepsi: Gjentatte anfall kan påvirke hukommelse og konsentrasjon, men med riktig behandling og kognitiv trening kan mange oppleve bedring over tid.

Autisme: Selv om autisme er en medfødt tilstand, viser forskning at målrettet trening, strukturert læring og sosial stimulering kan styrke kognitive og sosiale ferdigheter.

Meningen med livet er å vite, elske og stole på deg selv.
Vær deg selv.

Hvordan styrke kognitiv funksjon?

Mental trening: Øvelser som utfordrer hjernen, som hukommelsestrening, problemløsning, språkoppgaver og oppmerksomhetstrening.

Fysisk aktivitet: Regelmessig mosjon øker blodgjennomstrømningen til hjernen og fremmer dannelse av nye nerveceller. Du finner et avsnitt om Tai Chi, som forslag til en aktivitet som kan fungere godt som både mental og fysisk balansetrening for både funksjonsfriske og de som har funksjonsbegrensninger.

Sosial stimulering: Samtaler, samvær og sosialt engasjement styrker både språk og kognisjon.

Positiv psykologi og NLP: Bruk av affirmasjoner, visualisering og omramming kan bidra til å endre tankemønstre og styrke troen på egen mestring.

Viktige poenger: Kognitiv funksjon kan styrkes betydelig, selv etter alvorlige nevrologiske utfordringer. Helhetlig tilnærming – både fysisk, mentalt og sosialt – gir best resultat. Rehabilitering er en prosess som krever tålmodighet, støtte og målrettet innsats. NLP og positiv psykologi kan være nyttige verktøy for å styrke motivasjon og endringsvilje.

Lytt til radio: Dette styrker evnen til å bygge nye baner og koblinger i hjernen i forhold til språk, men vær obs på hvilken kanal du lytter til.Nyhetene har en tendens til å komme med for mye dramatikk, spesielt i forhold til verdensbildet i dag, og det har man nødvendigvis ikke behov for å ta inn over seg, når man er i en rehabilitering og oppbygningsfase.

Hør på musikk du liker. Sliter en med verbal ytring på grunn av kognitiv svikt, det å huske ord og sammenhenger, er det å høre på musikk med eget språk å foretrekke.

Refleksjonsspørsmål:

• Hvilke metoder har du erfart gir best effekt for kognitiv styrking?
• Hvilke små endringer kan du gjøre i dag for å bidra selv til bedre kognitiv rehabilitering?

---