Hvordan beskriver Dr. Seligman lykke i nåtiden?

Lykke i nåtiden innehar to ulike former for glede.

Nytelse og tilfredstillelser.

Nytelse er gleder som har sanselige og sterke følelsesmessig innhold. Spenning, ekstase, orgasme, der alt opphøre og lykkerusen er den totale utladningen, opprømthet, munterhet og velbehag.

Tilfredstillelser er aktiviteter vi liker å holde på med. De innehar kanskje ikke rå følelser, men vårt engasjement oppsluker oss fullstendig. Tilfredsheten ligger som en visshet om lykke inne i oss. Vi blir oppslukt i oppgaven og slipper taket i bevisstheten om selvet. En er på en måte i flyt.

Tilfredstillelses-aktiviteten kan selvsagt føre oss inn i orgasmen og den optimale nytelse. Nytelse er flyktig tilstand. Som varer relativt kort tid.

Tilfredstillelse kan være så mangt. Som det å føre en god og oppløftende samtale. Som ved at du tar første biten av en sjokolade, eller det å score et mål. Danse med kjæresten, eller lage et måltid fra bunnen av, til deg og din kjære. Det å lese en god bok som gir deg mening og der du stadig oppdager noe nytt som trigger eller gleder deg.

De fysiske nytelsene gir oss glede, men kan også forsvinne som dugg for solen. ….

Habituering, eller vanedannelse.

Idet jeg begynner å spise pistasj is, lyser nevronene opp i hjernen, de stimuleres av ny informasjon fra smaksløkene i munnhulen, luktesansen, kulden og konsistensen av isen gjør at nytelsesfølelsen sprer seg som en forfriskende sitring i kroppen, spesielt om en spiser ute i stekende sol.

Sitringen dabber fort av, så snart den nye informasjonen er vedvarende, gjennom at samme info som kom inn i munnhulen i de forrige 12 skjeene full av iskrem.

Habituering inntreffer og lykkefølelsen og stimuliene som utspilte seg i de første munnfullene går over i en ny mindre omfattende følelse.

Slik jeg forstår nytelse, og det å oppnå best mulig følelse av nytelsen, så handler det om hvordan en sprer nytelsen utover i livet sitt. Dette er avgjørende for at en skal gjenskape den best mulige nytelse, ved at man har rom mellom hver hendelse, der en søker denne tilfredstillelsen.

Å spise is hver dag er heller kanskje ikke å anbefale?

Et annet eksempel som omhandler avhengighet og habituering, der nytelsen overgår i forfall av kropp og sjel.

Om en reparerer sine `tømmermenn´ med et nytt glass alkohol hver gang en våkner, ender en gjerne opp med alkoholisme. Pågår dette et helt liv kan det selvsagt også ende i alkoholdemens.

Alle substanser som inntas i kroppen, avtar i effekt. Noe som gjør at faren for vanedannelse forårsaker at kroppen tilsynelatende krever mer, større mengde, eller sterkere stoff, for å oppnå samme følelse/virkning som i starten. Dette er også en del av baksiden med vår hjerne, den er en lykkejeger

som ikke ser alle konsekvensene, fordi den er for opptatt av følelsene som oppstår i hjernens reseptorer.

«Når vi lytter til hjertet, finner vi mening og indre ro.» Positiv Psykologi og vanedannelse: Når det gjelder ungdom i tenårene.

Asosiale nettverk som Snapchat, You Tube, Tik Tok, Instagram, Facebook og lignende kan selvsagt også være sterkt avhengighetsskapende.

«Avhengighetsforskeren Anna Lemb[i] skriver at de allmenne symptomene på abstinens er angst irritabilitet søvnløshet og dysfori.

Hun og andre forskere finner at mange ungdommer har utviklet adferdsmessig avhengighet som ligner veldig på måten folk utvikler spilleavhengighet av myntautomater med store konsekvenser for deres velvære, sosiale utvikling og for pårørende.»

Når hjertet får være med i beslutningen, blir valget ofte mer ekte og meningsfullt.

Snapchat, YouTube, TikTok og Instagram er de mest vanlige sosiale nettverkene blant ungdom i Norge. Discord og Roblox er også viktige for gaming-interesserte, mens Facebook har mistet sin dominerende posisjon blant de yngste.

---

[i]           Sitat fra s. 156 i boken «Generasjon Angst» av Jonathan Haidt…..

Sosiale nettverk kan være svært positive for ungdom når de brukes bevisst og sunt. De gir muligheter for fellesskap, læring, støtte og personlig utvikling. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på utfordringer og bruke plattformene på en ansvarlig måte.

Sentrale tips for sunn bruk av sosiale medier for ungdom.

Sett tydelige grenser for skjermtid

Avtal skjermfrie tider, for eksempel under måltider, på felles utflukter, en time før leggetid og om natten.

Følg nasjonale anbefalinger: 1,5–3 timer daglig for ungdom er et godt utgangspunkt. Bruk gjerne mobilens innebygde funksjoner for å følge med på egen skjermtid og ta pauser.

Balanse, bevissthet og åpenhet gir deg det beste ut av sosiale medier – og beskytter deg mot det negative.

Søk støtte hos voksne, helsesykepleier eller andre trygge personer hvis du trenger det.

Oppsummert

Sunn bruk av sosiale medier handler om balanse, bevissthet og åpenhet. Ved å sette grenser, være kritisk til innhold, ta vare på personvernet og snakke om opplevelsene dine, kan du få mest mulig ut av de positive sidene – og beskytte deg mot de negative.[1]

---

[1] Forslag til litteratur med utdypende forståelse av temaet: les boken «Generasjon Angst» av: Jonathan Haidt.