Da jeg kom tilbake til Båtsfjord, var kontrasten enorm. Den første dagen jeg gikk til jobb, møtte jeg rundt femti mennesker — og bare én av dem var ukjent. Det ga en umiddelbar følelse av trygghet og tilhørighet, noe som betyr mye for både barn og voksne.

Å vende tilbake til Båtsfjord var en befrielse. Her har jeg bodd siden tidlig 2000‑tall og hatt mange ulike jobber. Jeg trives med å skifte retning innimellom; det gir meg nye perspektiver, erfaringer og innsikt i yrker og i mennesker jeg ellers kanskje aldri ville møtt.

Jeg vil at du skal vite at min lærdom kommer til stor del fra virkeligheten og mitt levde liv, ikke bare fra bøker, kurs og skolegang.

Jeg lar nemlig ikke skolegangen komme i veien for min utdannelse.…

Fødsel. Meg og min oppvekst. Pålemann,[1] og min vei frem til i dag, som «Forandringsmaker», Helse Coach og mentaltrener innen positiv psykologi.

Jeg har på ingen måte hatt en A4 oppvekst eller et fredsommelig liv. Der har vært mange traumer av ulik valør, som har formet meg som menneske. Jeg har nok ikke hatt den innsikten jeg har i dag, om det ikke hadde vært for mitt levde liv, så jeg føler at jeg snakker av erfaring når jeg nå forsøker å bistå andre å forstå hva NLP kan gjøre for hver enkel av oss.

Produksjonsår.

Jeg er `produsert´ i «Fiskerihovedstaden» Båtsfjord, men født i Tromsø i 1965, noe som ikke var så vanlig på den tiden at en mor reiste 235 nautiske mil med hurtigruten fra Båtsfjord til Tromsø 2 uker før fødselen.

– Men min mor gjorde altså det, på grunn av Rhesus minus (Rh-) komplikasjoner. Når mor har Rh- og fosteret, har Rh+ kan morens immunsystem danne antistoffer mot fosterets blod (alloimmunisering) Noe som kan føre til at blodceller ødelegges, faren for dette øker for hvert barn moren føder.

Siden jeg skulle bli født som min mors sjette barn, ble hun altså oppfordret av sin lege den gang om å føde på
St. Elisabeth[2] i Tromsø, der de hadde kompetanse på Resus minus komplikasjoner.

Da jeg kom ut av mamma og inn i den vide verden, var jeg blå fra topp til tå. Jeg var blodfattig (Anemi), noe som kan føre til hjertesvikt og dødsfall. og det ble satt i gang blodoverføring[3] umiddelbart.

Jeg overlevde som du forstår.…..

---

[1] Pålemann: Ett av mine utallige kjæle eller klengenavn

[2] Sankt Elisabeth; oppkalt etter Elisabeth av Thüringen Som har inspirert til etablering av ordener dedikert til helsearbeid. St. Elisabeth er kjent navn på sykehus over hele verden.

[3] Blodoverføring, transfusjon; hvis barnet har alvorlige anemi kan en vanlig blodoverføring være nødvendig for å erstatte de ødelagte røde blodcellene. Ved alvorlige tilfeller iverksettes utskiftningstransfusjon. Dette innebærer å fjerne små mengder av barnets blod og erstatte det med kompatibelt donor blod, noe som fjerner både overflødig bilirubin og skadelige antistoffer.

Yrkesliv

Filosofien er å bytte yrke eller oppgradere seg så man stiger i gradene i det yrket man elsker.

Elsk deg selv så lærer du å leve i selvrespekt.

Min allsidighet.

Jeg har jobbet i fiskerifabrikk i flere år, og på reketråler, men kun en uke. Jeg var så sjøsyk at jeg matet rekene hele turen, til og fra Banan[1]. Jeg ble så sliten på turen av all `rekematingen´ at jeg ikke klarte å jobbe det siste døgnet om bord, dette førte til at jeg ikke fikk lott, av den kjipe skipperen. Og jeg hadde sjøgang i kroppen ei uke etter turen. Jeg er ærekjær, og gjør mine oppgaver pliktoppfyllende, men av og til når kroppen ikke klarer mer, må også jeg resignere.

Jeg forbannet skipperen til helvete og hjem igjen til det «tjyvhållet» han hadde vokst opp i. For det hører med til saken, at det var kun siste halet jeg ikke var med på, siden jeg ikke klarte å stå på beina, etter 6 døgn med «rekemating». Han truet meg til og med at han ville trekke meg i kosten også. Men da sa jeg, Det skal du bare gjøre jeg har spist fire tørre knekkebrød og seks rå gulrøtter på turen, så bare send meg regning. – Din jævla kjipe faen. (Dessverre er enkelte mennesker blottlagt for empati.)

Slike mennesker har jeg lært meg å ignorere, til fordel for andre mennesker som faktisk bryr seg om både seg selv og andre. Men jeg selv sitter igjen med erfaringen, at jeg ikke egner meg som fisker. Og det er jeg takknemlig for.

Jeg har fått innsikt som montør i bilindustrien. Jobbet i kolonialbutikk og i reiselivs -bransjen, på Båtsfjord Lufthavn og ved Norges hovedflyplass Gardermoen. Pumpet betong, bundet armering og svingt hammeren i snekkerfaget. Har masse kurs og erfaring innen vakt og sikring. Som servitør, barkeeper og kokk i hotell og restaurantnæring…..

og deretter ved voksenopplæringen med nye blivende landsmenn og kvinner. Å være lærer for flyktninger er en balansegang i seg selv, der er mange som kommer fra krig, som virkelig fortjener et nytt perspektiv på livet, og få oppleve at der kan finnes trygghet selv i nye uvante omgivelser…

---

Helsebot

Siden 2019 har jeg jobbet i flere avdelinger i helsevesenet ved PU bolig, alderspensjonat og i hjemmesykepleien. Det at jeg startet på min Helsecoach utdannelse i 2018 har vært som helsebot for meg.

Det å jobbe med mennesker både i servicenæringer, som jeg gjorde tidligere og nå innen helse, hvor jeg nå jobber enda nærmere mennesker, sammen med omsorgsmennesker i kollegiet, har vært og er fortsatt utrolig lærerikt. Spesielt fordi jeg til daglig jobber med slagrammede, epileptikere og andre fantastiske mennesker med mange ulike utfordringer, som daglig bidrar til at jeg får utvikle meg som menneske og Coach.

Jeg trives best i nuet: Jeg har trivdes i alle mine yrker, men når tiden har vært inne til å lære noe nytt, har jeg valgt å endre kurs. Og jeg har tatt mange kurs og kursendringer, fordi jeg elsker å utvikle meg.

Etter min mening er vi her for å lære.

Jeg trives som sagt i nuet, og med å ha det artig. Jeg liker å spre humor og glede. Jeg vet at min impulsivitet og sansen for all humor også selvsagt galgenhumor, som overlevelses taktikk har holdt meg ifra å gå totalt i grus, når motgang har satt livet på prøve.

I voksen alder har jeg valgt å tilgi og forsake de hendelsene som har skapt emosjonelle følelses-tsunamier i mitt indre i løpet av livet mitt. Spesielt følelser med tragisk oppførsel fra enkelte mennesker.

Jeg har funne roen. Jeg har etter hvert også sluttet å henge meg opp i hva andre gjør eller sier, det bekymre meg ikke lengre! For bekymringer hjelpe faen ikke ei sjel.

Bekymringer er faktisk helt ubrukelige.

Jeg priser meg lykkelig for at Norge har et så godt helsevesen som også er tilnærmet gratis. Selvsagt betaler vi igjennom skatteseddelen for å få denne hjelp, men det er et bra system i motsetning til i mange andre land. Der man i verste fall blir personlig konkurs ved å søke hjelp hos helsemyndighetene. Så jeg tenker ofte på at ting kunne ha vært mye verre om jeg ikke var født i Norge….. – fortsettelsen finner du i Tankens Kraft.